Dagsturen som ble lengre

Som dere sikkert vet herjet stormen ”Ask” over Nord-Norge. Ekstremvarsel ble sendt ut og alle måtte holde seg inne.

Tirsdag morgen, en klar vinterdag, med få minus og solstråler i horisonten, la flytklassen ut på dagstur. Sarves skulle bestiges igjen. Vi klistret på feller og spente på oss skiene. Solen tittet frem over fjelltoppene da vi spaserte opp fjellsiden. Ingen ting er så vakkert som å se sola kjempe seg over fjellene og gi sine få stråler til noen bleke vinterkropper. Vi nøt den så lenge vi kunne. Vell oppe på fjelltoppen begynte vinden å bli vrien. Den tok tak i klær, ski, og alle løse gjenstander. Mørke skyer fra sørvest kom faretruende nærme. Vi kjørte 200 meter ned i fjellsiden før vi besluttet å grave oss ned. To til tre personer skulle gå sammen å lage en nødbuviakk.

Martine og jeg skulle sove i samme hule. Vi gravde en inngang på 1,5 meter, deretter en lang gang på 2,5 meter, før vi gravde en hule som vi kunne ligge inni. Denne var stor nok til at vi kunne ligge siden av hverandre og har plass til sekkene våres. I tretiden kom mørket smygende inn. Vinden økte og det begynte å snø. Læreren vår hadde gravd ned to sekker med beeper som vi skulle finne med våre sendere. Dette skulle forestille et snøskred. Finner man personene (sekkene) innen 15 min er det stor sjanse for at de overlever. Vi klarte det denne gangen, men det er mye å lære gjennom sånne typer øvelser. Kommandoer, ansvar, rask jobbing og iherdig innsats.

Da klokka var 17.00 bestemte vi oss for å legge oss i hula. Der inne var det noen få plussgrader. Dagstursekken består av et tynt i soporliggeunderlag, ferinopose, dunjakke, et ekstra skift med ullklær og en nødproviant bestående av marsipan. Dermed var det å kle på seg alle klærne, legge seg i soveposen og stappe bena nedi soveposen. Middagen besto av noen brødskiver og kveldsmaten var marsipan og tortillas med ostesmak. Fantastisk!!

Det ble noen timer i hula denne ettermiddagen/kvelden/natta. Målet var å ikke sove før kl 20.30, slik at natta ikke ble for lang. Dermed måtte vi snakke myyye. Vi fikk også koselig besøk av klassekamerater og vi hørte på Westlife på mobilen! God stemning!! Samtidig ble bekymringsmeldinger fra familie og venner besvart. Men det var ingen grunn til bekymring. Vi kunne ikke høre noe til vinden, det var som sagt noen plussgrader i hula og vi frøs ikke. Det var rett og slett god stemning!!
Når sant skal sies, viste vi at vi skulle overnatte i hule. Vi skulle teste om utstyret vi hadde i dagstursekken funket i tilfelle vi en natt må grave oss ned. Dermed var det godt å få bekreftet at det virket!