Ofte kan vi se dem i finstasen i butikken, i byen eller andre steder.
Vi snakker selvfølgelig om samene :)
De to siste dagene har det vært samisk seminar på skolen. Vi har blant annet vært i en sameleir, lært litt om den samiske kulturen, kjørt slede etter reinsdyr (veldig morro! Måtte hoie og piske reinen for at den i det hele tatt skulle gå fremover. Hvis han fikk inntykk av at vi bare satt til pynt, stoppet han...), spist lunsj og drukket kaffe inni lavvo med joikeundervisning, og sydd kaffepose og matpose av reinsdyrsskinn og sener.
Seminaret ble avsluttet med middag i lavvo med blodpannekaker, Bidos (reinsdyrkjøtt i buljong) og margebein. Attpåtil ble det konkurranse i lassokasting i gymsalen. Desverre nådde ikke klassa vår helt opp til topplassering. Lassokasting er vanskelig, haha.
søndag 31. januar 2010
torsdag 28. januar 2010
Dagsturen som ble lengre
Som dere sikkert vet herjet stormen ”Ask” over Nord-Norge. Ekstremvarsel ble sendt ut og alle måtte holde seg inne.
Tirsdag morgen, en klar vinterdag, med få minus og solstråler i horisonten, la flytklassen ut på dagstur. Sarves skulle bestiges igjen. Vi klistret på feller og spente på oss skiene. Solen tittet frem over fjelltoppene da vi spaserte opp fjellsiden. Ingen ting er så vakkert som å se sola kjempe seg over fjellene og gi sine få stråler til noen bleke vinterkropper. Vi nøt den så lenge vi kunne. Vell oppe på fjelltoppen begynte vinden å bli vrien. Den tok tak i klær, ski, og alle løse gjenstander. Mørke skyer fra sørvest kom faretruende nærme. Vi kjørte 200 meter ned i fjellsiden før vi besluttet å grave oss ned. To til tre personer skulle gå sammen å lage en nødbuviakk.
Martine og jeg skulle sove i samme hule. Vi gravde en inngang på 1,5 meter, deretter en lang gang på 2,5 meter, før vi gravde en hule som vi kunne ligge inni. Denne var stor nok til at vi kunne ligge siden av hverandre og har plass til sekkene våres. I tretiden kom mørket smygende inn. Vinden økte og det begynte å snø. Læreren vår hadde gravd ned to sekker med beeper som vi skulle finne med våre sendere. Dette skulle forestille et snøskred. Finner man personene (sekkene) innen 15 min er det stor sjanse for at de overlever. Vi klarte det denne gangen, men det er mye å lære gjennom sånne typer øvelser. Kommandoer, ansvar, rask jobbing og iherdig innsats.
Da klokka var 17.00 bestemte vi oss for å legge oss i hula. Der inne var det noen få plussgrader. Dagstursekken består av et tynt i soporliggeunderlag, ferinopose, dunjakke, et ekstra skift med ullklær og en nødproviant bestående av marsipan. Dermed var det å kle på seg alle klærne, legge seg i soveposen og stappe bena nedi soveposen. Middagen besto av noen brødskiver og kveldsmaten var marsipan og tortillas med ostesmak. Fantastisk!!
Det ble noen timer i hula denne ettermiddagen/kvelden/natta. Målet var å ikke sove før kl 20.30, slik at natta ikke ble for lang. Dermed måtte vi snakke myyye. Vi fikk også koselig besøk av klassekamerater og vi hørte på Westlife på mobilen! God stemning!! Samtidig ble bekymringsmeldinger fra familie og venner besvart. Men det var ingen grunn til bekymring. Vi kunne ikke høre noe til vinden, det var som sagt noen plussgrader i hula og vi frøs ikke. Det var rett og slett god stemning!!
Når sant skal sies, viste vi at vi skulle overnatte i hule. Vi skulle teste om utstyret vi hadde i dagstursekken funket i tilfelle vi en natt må grave oss ned. Dermed var det godt å få bekreftet at det virket!
Tirsdag morgen, en klar vinterdag, med få minus og solstråler i horisonten, la flytklassen ut på dagstur. Sarves skulle bestiges igjen. Vi klistret på feller og spente på oss skiene. Solen tittet frem over fjelltoppene da vi spaserte opp fjellsiden. Ingen ting er så vakkert som å se sola kjempe seg over fjellene og gi sine få stråler til noen bleke vinterkropper. Vi nøt den så lenge vi kunne. Vell oppe på fjelltoppen begynte vinden å bli vrien. Den tok tak i klær, ski, og alle løse gjenstander. Mørke skyer fra sørvest kom faretruende nærme. Vi kjørte 200 meter ned i fjellsiden før vi besluttet å grave oss ned. To til tre personer skulle gå sammen å lage en nødbuviakk.
Martine og jeg skulle sove i samme hule. Vi gravde en inngang på 1,5 meter, deretter en lang gang på 2,5 meter, før vi gravde en hule som vi kunne ligge inni. Denne var stor nok til at vi kunne ligge siden av hverandre og har plass til sekkene våres. I tretiden kom mørket smygende inn. Vinden økte og det begynte å snø. Læreren vår hadde gravd ned to sekker med beeper som vi skulle finne med våre sendere. Dette skulle forestille et snøskred. Finner man personene (sekkene) innen 15 min er det stor sjanse for at de overlever. Vi klarte det denne gangen, men det er mye å lære gjennom sånne typer øvelser. Kommandoer, ansvar, rask jobbing og iherdig innsats.
Da klokka var 17.00 bestemte vi oss for å legge oss i hula. Der inne var det noen få plussgrader. Dagstursekken består av et tynt i soporliggeunderlag, ferinopose, dunjakke, et ekstra skift med ullklær og en nødproviant bestående av marsipan. Dermed var det å kle på seg alle klærne, legge seg i soveposen og stappe bena nedi soveposen. Middagen besto av noen brødskiver og kveldsmaten var marsipan og tortillas med ostesmak. Fantastisk!!
Det ble noen timer i hula denne ettermiddagen/kvelden/natta. Målet var å ikke sove før kl 20.30, slik at natta ikke ble for lang. Dermed måtte vi snakke myyye. Vi fikk også koselig besøk av klassekamerater og vi hørte på Westlife på mobilen! God stemning!! Samtidig ble bekymringsmeldinger fra familie og venner besvart. Men det var ingen grunn til bekymring. Vi kunne ikke høre noe til vinden, det var som sagt noen plussgrader i hula og vi frøs ikke. Det var rett og slett god stemning!!
Når sant skal sies, viste vi at vi skulle overnatte i hule. Vi skulle teste om utstyret vi hadde i dagstursekken funket i tilfelle vi en natt må grave oss ned. Dermed var det godt å få bekreftet at det virket!
mandag 25. januar 2010
Så kom sooola
Endelig kom sola!! Vi feiret dagen med topptur på Raipas, soldans, sang og bålfyring. Da vi kom hjem fikk vi treretters middag med blomkålsuppe, lam og sjokolademoussekake. Det var fantastisk!!! Trenger ikke si mer enn det :)
Usikker fremtid?
Du vandrer langs stranden, kjenner sanden mellom tærne og ser dragene lage åttetall på himmelen. Sola steiker og i vannkanten løper små nakne kropper bekymringsløst rundt.
Nå sitter jeg her og tiden er kommet hvor jeg snart må velge hva jeg vil bli når jeg blir stor. Det er da du kunne ønske at du var en av de små nakne kroppene igjen. Det var så lett før. Det største problemet kunne i bunn og grunn være å velge mellom en rosa eller gul kjole.
Vil jeg vandre rundt i hvit frakk og vite at jeg kan redde liv? Eller sitte på et kontor fra åtte til fire å stokke om på papirer? Tror ikke det er helt meg. Hva skal det bli av meg tenker du helt sikkert nå. Det kan jeg ikke svare på selv en gang, men noe blir det vel. Jeg prøver desperat å vrenge hjernen i håp om å finne på noe smart, men det er vanskelig. Hvis noen har lyst til å velge for meg, ville jeg satt stor pris på det. Jeg ender nok med å velge den gule kjolen…
Nå sitter jeg her og tiden er kommet hvor jeg snart må velge hva jeg vil bli når jeg blir stor. Det er da du kunne ønske at du var en av de små nakne kroppene igjen. Det var så lett før. Det største problemet kunne i bunn og grunn være å velge mellom en rosa eller gul kjole.
Vil jeg vandre rundt i hvit frakk og vite at jeg kan redde liv? Eller sitte på et kontor fra åtte til fire å stokke om på papirer? Tror ikke det er helt meg. Hva skal det bli av meg tenker du helt sikkert nå. Det kan jeg ikke svare på selv en gang, men noe blir det vel. Jeg prøver desperat å vrenge hjernen i håp om å finne på noe smart, men det er vanskelig. Hvis noen har lyst til å velge for meg, ville jeg satt stor pris på det. Jeg ender nok med å velge den gule kjolen…
søndag 24. januar 2010
Isklatring
Tidlig torsdag morgen pakket vi med oss hjelm, tau, stegjern, økser og bremser. Vi var klare for isklatring i Øytunfossen. Dette var helt nytt for oss begge. Vi har i høst hatt klatring i vegg og i fjell, men denne gangen skulle vi sette øksene i isen. En tykk blågul is møtte oss. Vi kunne høre vannet sildre under isen der et sted. Det var spennende og litt skummelt.
Vi tok på oss lærsko med stiv såle, noe man må ha til isklatring. Stegjernene ble montert under skoene. Øks, fot, fot – øks, fot, fot. Slik jobbet vi oss oppover veggen på 20 meter ca. Det var vanskelig å stole 100 % på bena og stegjernene, dermed brukte vi armene mye. Isøksa hakket seg inn i veggen, så isklumpene sprutet rundt oss. Utsikten på toppen var trolsk. Solstråler farget fjelltoppene oransje og himmelen rød. Livet er bra!!
Marte og Hilde :)
Vi tok på oss lærsko med stiv såle, noe man må ha til isklatring. Stegjernene ble montert under skoene. Øks, fot, fot – øks, fot, fot. Slik jobbet vi oss oppover veggen på 20 meter ca. Det var vanskelig å stole 100 % på bena og stegjernene, dermed brukte vi armene mye. Isøksa hakket seg inn i veggen, så isklumpene sprutet rundt oss. Utsikten på toppen var trolsk. Solstråler farget fjelltoppene oransje og himmelen rød. Livet er bra!!
Marte og Hilde :)
mandag 18. januar 2010
søndag 17. januar 2010
Dramatikk i vinterfjellet
Jeg detter om på bakken og vrir meg i smerte. Leggen er brukket tvers av. Smerten iler oppover benet. Jeg ligger litt på bakken før det kommer noen bort til meg. De prater til meg, prøver å berolige meg. Jeg skriker i smerte, det gjør forferdelig vondt. En foreslår å spjelke beinet. Det blir gjort med to skistaver og et 4mm tau. Jeg ligger med ansiktet i snøen. De 22 minusene ute biter seg i meg. Jeg hakker tenner. Til slutt får jeg dunjakka mi på overkroppen.
Sleden fylles med liggeunderlag og ferinopose. Tre personer løfter meg opp i sleden. Jeg får en sovepose over meg. Det spjelka benet henger og dingler utenfor kanten. Jeg biter i meg smerten. Forhåpentligvis skal jeg ikke ligge her lenge. Men det viser seg at hjelpemannskapet bruker litt tid. De er ikke helt fornøyd med hvordan jeg ligger og sleden vingler frem og tilbake når de drar meg. Nå fryser jeg godt… Sleden slepes nedoverbakken, bort på flata og opp en laang bakke. Kvister og stokker river og sliter i sleden. Personen som drar meg gjøren kjempe jobb. Han sliter, men biter tennene sammen. Mens jeg ligger i sleden prøver jeg å se på det vakre lyset på fjellet. Rød/oransje himmel fargelegger snøkrystallene på trærne. For et vakkert landskap. Etter noen lange minutter og dyttehjelp fra andre, er vi endelig fremme. Jeg spretter opp av sleden, tar på meg jakka og løper en tur. Plutselig frisk!
Dette var dagens øvingsøkt på redning i vinterfjellet. Det var en lærerik tur. Jeg vil si at det viktigste er å holde den skadete varm. Med over 20 minus klarer man ikke holde varmen selv. Det er også viktig med klar og tydelig ledelse på skadestedet. En må ta ansvar og dirigere. Deretter kommer behandling av den skadete. God spjelking og kontakt med pasienten, så går alt så bra!!
Sleden fylles med liggeunderlag og ferinopose. Tre personer løfter meg opp i sleden. Jeg får en sovepose over meg. Det spjelka benet henger og dingler utenfor kanten. Jeg biter i meg smerten. Forhåpentligvis skal jeg ikke ligge her lenge. Men det viser seg at hjelpemannskapet bruker litt tid. De er ikke helt fornøyd med hvordan jeg ligger og sleden vingler frem og tilbake når de drar meg. Nå fryser jeg godt… Sleden slepes nedoverbakken, bort på flata og opp en laang bakke. Kvister og stokker river og sliter i sleden. Personen som drar meg gjøren kjempe jobb. Han sliter, men biter tennene sammen. Mens jeg ligger i sleden prøver jeg å se på det vakre lyset på fjellet. Rød/oransje himmel fargelegger snøkrystallene på trærne. For et vakkert landskap. Etter noen lange minutter og dyttehjelp fra andre, er vi endelig fremme. Jeg spretter opp av sleden, tar på meg jakka og løper en tur. Plutselig frisk!
Dette var dagens øvingsøkt på redning i vinterfjellet. Det var en lærerik tur. Jeg vil si at det viktigste er å holde den skadete varm. Med over 20 minus klarer man ikke holde varmen selv. Det er også viktig med klar og tydelig ledelse på skadestedet. En må ta ansvar og dirigere. Deretter kommer behandling av den skadete. God spjelking og kontakt med pasienten, så går alt så bra!!
Klare for redning!
In action :)
fredag 15. januar 2010
en venn er en som vet alt om deg, men som likevel ikke vil gå sin vei <3
Da du tørket tårene som rant nedover kinnene mine, gav meg verdens beste bamseklem, og sa at du alltid ville være der for meg visste jeg det! Nemlig at DU aldri ville gått din vei :)
Selv om jeg ikke er flink nok til å fortelle hva jeg føler, håper jeg at du vet hvor mye jeg setter pris på deg. Du betyr veldig mye for meg. Gode dager gjør du bedre bare ved å være akkurat deg, og dårlige dager gjør du lettere når jeg veit at jeg har deg ved min side. På en av mine mindre gode dager kan jeg være en ”pain in the ass”, og det vil jeg beklage nå. Stygg i kjeften kan jeg også våre, men jeg håper du vet at jeg aldri mener noe vondt med det?
Definisjonen av latterkrampe har fått en ny dimensjon takket være deg. Noen mennesker trenger bare å gi hverandre et blikk, for deretter plutselig å bryte ut i latter. Det gjelder oss.
Det jeg skal fram til er at jeg er sinnsykt glad i deg, Guro (:
PS.
Det er ofte jeg tenker på hvordan dette året her oppe ville vært uten deg, men uten deg ville jeg ikke vært her faktisk. Jeg vil derfor takke deg for at jeg fikk bli med på denne turen.
ilu <3
de siste dagene..
bilde: flickr
har vi gjort dette :) onsdag var det topptur, etterfulgt av mange timer i alpinbakken. torsdag var den ny dag i alpinbakken med undervisning. det samme i dag. stiv i lårene er bare forbokstaven. herlig å stå på ski, men i dag var jeg sengeliggende med forkjølelse. prates (:
torsdag 14. januar 2010
Havkajakktur i mørketia
I disse mørketidstider er det litt begrenset hva man kan gjør og hvor lenge man kan være borte. Men da er det ypperlig med en havkajakktur! I snøvær, tåke og noen få minusgrader padlet vi noen timer på Altafjorden. Det var godt å komme på vannet igjen etter en lang periode med andre aktiviteter.
Fuglene fløy rundt oss, små flytende isfjell ble oppdaget av stor nysgjerrighet, mens snøværet pisket oss i ansiktet. Hodelykta viste vei. Ullagene hjalp mot kulda og sitterunderlaget vi hadde stappet nedi buksa varmet godt. Dermed var det bare å nyte noen få timer med lys og surfing med kajaken :)
Fuglene fløy rundt oss, små flytende isfjell ble oppdaget av stor nysgjerrighet, mens snøværet pisket oss i ansiktet. Hodelykta viste vei. Ullagene hjalp mot kulda og sitterunderlaget vi hadde stappet nedi buksa varmet godt. Dermed var det bare å nyte noen få timer med lys og surfing med kajaken :)
søndag 10. januar 2010
we are back :)
6/1
Etter å ha vært hjemme i nesten tre uker kom vi natt til onsdag tilbake til perlen i nord. Turen opp ble litt lengre enn planlagt. Grunnet lavt skydekke kunne ikke flyet lande i Alta, derfor ble det en relativt lang busstur på oss fra Tromsø. Trøtte, men med humøret på topp ankom vi Øytun, klokken 03.30. Da var det deilig at sengene stod og ventet på oss. We are back! :D
Etter å ha vært hjemme i nesten tre uker kom vi natt til onsdag tilbake til perlen i nord. Turen opp ble litt lengre enn planlagt. Grunnet lavt skydekke kunne ikke flyet lande i Alta, derfor ble det en relativt lang busstur på oss fra Tromsø. Trøtte, men med humøret på topp ankom vi Øytun, klokken 03.30. Da var det deilig at sengene stod og ventet på oss. We are back! :D
Drømmesenario?
7/1
Du vet du er på riktig sted til riktig tid når solen lager et oransje belte i horisonten, trærne er full av rim, og skiene glir nedover fjelltoppene i puddersnø. Jeg følte meg rett og slett plassert i et fantastisk postkortbilde. MAGISK! Et lite minus var at det var ganske mange blå grader, og både tær og fingre fikk kjenne litt på kulden i nord. Men all lærdom en fin lærdom :)
Marte in action!
Guro in action!
Du vet du er på riktig sted til riktig tid når solen lager et oransje belte i horisonten, trærne er full av rim, og skiene glir nedover fjelltoppene i puddersnø. Jeg følte meg rett og slett plassert i et fantastisk postkortbilde. MAGISK! Et lite minus var at det var ganske mange blå grader, og både tær og fingre fikk kjenne litt på kulden i nord. Men all lærdom en fin lærdom :)
Marte in action!
Guro in action!
Abonner på:
Innlegg (Atom)