og jula varer helt til påske :)

update:

gran finnes ikke her oppe, og furuene du ser er plantet. juletrejakten var derfor ulovlig, men hvem bryr seg om det? blir ikke jul uten et juletre, vel! ..og så var det jul i stugu :)

jeg har nå funnet ut at det beste vil være å nyte snøen helt til hjemkomsten på onsdag. regn er ikke mye fristende på en tid som denne. alt jeg vil er å våkne opp til en hvit jul. regnet hjemme kan dere bare bortbestille så fort som mulig. på forhånd TAKK!

et herlig juleball og klasseavslutning er avviklet, og etter julevask på mandag, og avslutning på tirsdag er jeg klar for at jula setter inn i Høvik Terrasse 10. hele tre uker er jeg hjemme, og det vil si at jula nesten varer helt til påske i år. gleder meg til å komme hjem, jeg <3

jeg vil derfor benytte annledningen nå til å ønske dere alle en god jul, og et godt nyttår!

snakkes på nyåret, folkens. peace out

Topptur med ekstra snøfall

Hver gang sjansen er der, fester vi fellene til skiene og klatrer oppover bratte fjellvegger. Denne gangen opp Sarves. Siden dagslyset ikke varer så lenge, er det best å peise på. På rekke og rad gikk klassen oppover i løssnø. Vi byttet på å dra flokken gjennom skogen og videre opp forbi skoggrensa før vi nådde toppen. Vell fremme tok vi oss tid til å ta et gruppebilde før vi kjørte nedover!! Ikke like spennende å kjøre telemark mellom stokker og stein, men på et vis kom vi oss ned til campen for å sette opp telt før det ble mørkt. Det klarte vi!!

Så var det tid for dagens lunsj, (og vinterens lunsj) bomber - gulrot, eple og kanel eller sjokolade. Feite energirike biter bestående av masse smør, sukker, havregryn og grovt mel skal holde oss mette til middag :) Enkelt, godt og mettende ;)

I stjerneklart og fullmåne tok vi med oss hodelykta for å lage hoppbakke. Der fikk vi se spenstige hopp og fall! Jeg kan vell innrømme at jeg sto for det siste ;) På kvelden var det bålkos og skravling! Veldig god stemning og humøret var på topp hos alle!!!

Da det nærmet seg leggetid, klokka 21.00, fant noen av oss ut, blant annet meg, at vi skulle sove under den stjerneklare himmelen! Temperaturen var god og det var ikke spesielt kaldt. Natta gikk fort helt til klokka 02.00, da begynte snøfallet. Et par cm da og litt vind gjorde at flere av oss gikk inn i teltene for å sove videre. Enkelte ble liggene ute, og voknet i dag morges neddekket av snø. Ca 30 cm hadde kommet i løpet av natta!! Glad er jeg for at jeg gikk inn :)

Minner og de små øyeblikkene lagres hele tiden. Bålkoset, stjernehimmel og mye god latter tirsdags kveld kommer til å være et minne for livet!!!!! :)

JADA :)

Endelig kom den nyheten vi hadde ventet sååå lenge på. SKIENE HADDE KOMMET mens vi var i Russland, og det passet oss utmerket. Bare to dager etter at vi kom hjem ventet nye fire timer på bussen før vi kom til skiparadiset Levi. Byen var utrolig koselig med julelys og julepynt i gatene. Gamle trehus og koselig butikker minnet mye om Jul i Skomakergata. Skibakken lå midt i smørøyet og der skulle vi få lov til å være i to dager!!

Som nybegynnere på telemarksski ventet instruksjoner, mye øving og masse knall og fall. Men det var utrolig gøy! Inspirasjonen og motivasjonen til å stå mer er definitivt til stede!

Natta ble tilbrakt på en gård hvor noen sov i lavvo, mens andre i hus. Badstue, dusj og pølsegrilling på peisen ventet på slitne skibein. Vi har egentlig ikke så mange ord for å beskrive opplevelsene. Det beste bilde er Martes smil som gikk helt rundt : )

Skoletur til Russland

Tidlig tirsdag 17.11, før sola og andre mennesker hadde tenkt på å stå opp, satte hele Øytun folkehøyskole, 120 stykker, seg på bussen med nesa mot Russland. Opplevelsene viste seg å stå på rekke og rad!

Denne dagen ble tilbrakt i bussen. Soving, film, hekling og mer soving var dagens aktiviteter. Vår egen turradio, arrangert av stippene bød på intervjuer og speeddating. Veldig interessant!

Da klokken nærmet seg 23, kom vi endelig frem. Bussen kjørte inn på en stor parkeringsplass ved en skole. Der ble vi sittende i bussen til lederne ropte opp navnene våre. To og to skulle vi bo sammen i en russisk familie i to netter. Spenningen var til å ta og føle på. Marte og jeg kom i samme familie, noe som var planlagt, vi kunne velge. Damen vi bodde hos het Lisa og jobbet som engelsk lærer. Heldigvis for oss pratet hun ganske godt engelsk. Selv om ingen av oss er noe spesielt glad i å prate, gikk det helt greit. Vi ble servert salat med mais, kål, gulrøtter i yoghurt dressing, sammen med loff og tykke skinkeskiver!

Dagen etter startet med shopping, før alle møttes til tradisjonell russisk lunsj på Jernbanestasjonen.
Rettene vi fikk:
Ertesalat
Pizzastykke
Suppe
Pølse med poteter

Alt i alt ser dette ganske godt ut svart på hvitt. Men til å være den dårligste restauranten i byen i følge de lokale, trenger man ikke si mer egentlig… Men mat er mat og det går ned!

Etter lunsj var det klart for barnehjems besøk. En gruppe på 40 elever besøkte Barnehjem 5. Her bodde barn fra 7-14 år. I flere tilfeller setter foreldrene barna på barnehjem fordi de mener at de får en bedre oppdragelse der. Vi omvisning på huset. Barna viste oss diverse håndarbeid de hadde laget, bilder og tekster. Til slutt var det klart for konsert fra russiske og norske elever. Moteoppvisning av egen produserte klær, sang, bildefremvisning og dans sto på programmet.

Etter middag i vertsfamilien, russisk pasta med kjøtt inni og den samme salat fra i går, gikk turen til bowlinghallen og en time med spilling. Skal ikke si så mye mer, da blir ikke Marte spesielt bli. Men kan avslutte med at jeg fikk 131 poeng… : )

Torsdag startet med et kirkebesøk før vi spiste formiddagsmat på en fantastisk cafe. Vi spise hver vår pannekake med jordbær og karamell/eple. Helt fantastisk og veldig billig…
Så ventet en ny etappe med busskjøring mot Lovozerov. Der skulle vi ut og sove i skogen. Men først måtte vi gå 3km, noe som tilsvarte nesten en time. Endelig fremme ble vi møtt av noen halvårselever som hadde satt opp 5 lavvoer som det gikk an å fyre inni. Vi fikk russisk sjokolade, kaker og kakao. Dette koste vi oss med foran et stort bål. Veldig stemningsfullt.

Neste morgen fikk vi grøt med PØLSER : O og syltetøy. Ifølge Marte som spiste pølsene var ikke det å anbefale, men syltetøy gjorde susen! En ny busstur ventet, denne gangen inn til den ”store” byen. En hovedvei, to små lokale mat butikker, et postkontor med 5 postkort (vi kjøpte fire av dem) og et museum + et samfunnshus. Der ventet konsert og pga faren for smitte av svineinfluensa måtte samtlige inne i lokalet ha på seg munnbind.

Deretter ventet enda en bussetappe. Denne gangen til Kirovsk og to netter på hotell. Noe som viste seg å bli veldig spennende. Et populært hotell besøkt av russiske langrennsløpere med skiløyper og skibakke rett utenfor døra. De mest skientusiastiske elevene spente på seg skiene samme kvelden, mens andre gjorde det dagen etterpå. Mens vi ikke kunne fordi skiene ikke hadde kommet før vi reiste.. : ( Dermed prioriterte vi shopping i stedet. Det endte med veske til Marte, riktig nok for å bli kvitt de siste rublene og masse sjokolade til begge! Tilbake til hotellet opplevde vi at det var stor forskjell på hotellrommene. Noen opplevde å få rom hvor verken flisene eller badet hang sammen og vannet la seg som en dam på gulvet, mens andres rom var av bra norsk standard. Da er det godt man er gode venner og man kan gå til hverandre å dusje. På kvelden var det klart for eit heidundranes party! Sang, dans, leker og god mat satte prikken over ien for et vellykket opphold.

Søndagen ble tilbrakt i bussen fra vi sto opp og til vi kom til Norge og Bugøynes sent sent på kvelden. Der fikk vi servert norsk kveldsmat. Det smakte himmelsk!!!!

Etter en god natts søvn i gymsalen var det klart for kongekrabbebesøk og isbading på mandag før vi reiste satt nye seks timer i bussen.

Vi opplevde Russland som et land sent i utvikling. Menneskene virket nedtrykte og sure. Det er alltid interessant å oppleve andre land og kulturer, og vi vil sitte igjen med at vi er veldig heldige i Norge som har så mange goder. Det så vi bare på standarden på husene. Slitte bekledninger, råtten inventar og mørke og kalde ganger. Stort sett alt i samme stil. Luften var preget av diverse utslipp fra industribygninger.

Men turen var veldig bra. Maten var spesiell og folka var døds kule :D

Ståa

Vi er inne i en litt rolig turperiode. Dagene blir tilbragt på skolen med fellesfag og valgfag. I valgfag har vi byttet til nytt tema. Marte har valg 70grader Nord. Det går ut på å være mye ute i skogen, lære å lage bål, isbade, lage snøkino (når vi får snø) + +, mens jeg har Allsidig trening, (eller allsidig pining som noen ville kaldt det). Det er utrolig godt. Da får man rørt litt på skrotten :)


"Nyhetene" om svineinfluensaen har også nådd nord og di indre skoger. Vi er ikke til å stikke under en stol og si at mange hoster, nyser og har en eller annen form for influensa. Flere har vært sengeliggende dagesvis, mens andre er friske etter et par dager. Når det gjelderrom 808 på Nalluvarre kan vi melde at Marte er frisk som en fisk. Makan til immunforsvar skal man lete lenge etter. Det er verre med samboeren hennes. Det har nå godt en uke siden jeg begynte å kjenne til dette dritet.. Har vært slapp, hatt litt feber, men mest hals vondt. Et par dager uten stemme, og hoster som ei gammal dame med kols, det er ståa akkurat nå :) Feberen og slappheten er også på retur. Så det lover bra!!

Ellers opplever vi den nordnorske mørketiden. Nå blir det mørkt 14.30. Og da er det bekmørkt!! Helt svart=) Da er det ekstra koselig å tenne et stearinlys og se en film:)

På tirsdag drar hele skolen til Russland en uke. Da skal vi besøke barnehjem, bo hos russiske familier, besøke Losorov, Murmansk og Kirovsk. Det blir spennende, så kommer vi tilbake med bilder og lange historier når vi kommer hjem:)

Kos dere i mellomtiden, og hold dere friske :)

Beachparty

Lørdag kveld inviterte FLYT 09/10 til Beachparty! Deilig hjemmelaget lasagne sto på menyen med ferske hvitløksrundstykker.
Gymsalen var pyntet med surfebrett, kajakker, kiter og badetøy, og alle gjestene var pyntet i beachtøy! "Fame" dundret over høytalerne, og da var vi i gang. Forskjellige innslag fra skole- og turhverdag ble pressentert, samt sang og dans. Marte og jeg danset i tørdrakter. Vi blåste dem opp, og prøvde så godt vi kunne å gjøre noen enkle bevegelser. For å si det sånn, så var det ikke spesielt lett i en stor oppblåst drakt.

Alt i alt gikk hele kvelden helt greit, vi fikk i hvert fall gode tilbakemeldinger =)

Til dessert serverte vi lollipop og pin-up!!!! :) ;)

(håper å komme med noen bilder snart)

”..for jeg er født i Henningsvær"

Så var det dags for gruppetur. Maren, Guro og jeg bestemte oss for å reise sørover, og målet var Lofoten. Gira og klare for en opplevelse vi sent ville glemme hoppet vi på bussen i Alta, søndag klokken 14. Etter to bussbytter og en ferjetur ankom vi Bjerkvik klokken 22.30. Det var mørkt, og vi fant fram hodelyktene og bestemte oss for å slå opp telt på en plen ca ti meter fra bussholdeplassen. Fordeler: Kort vei til bussen videre dagen etter + smågodt til 6,90

Siste nytt: Lommebok mistet på buss (Marte)
Siste nytt 2: Lommebok hentet av Åse Flydal i Tromsø (Hittegods) og sendt til Øytun

- ”Griseflaks sa Severin Suveren”

Målet ble nådd dag to. Vi kom fram til Svolvær i to tiden. Etter en hyggelig prat med både dama på turistinfo, og vår klatreglade lærer vendte vi senere nesen mot Henningsvær. Før den tid spiste vi en himmelsk middag på Bacalao, og besøkte Magic Ice. Noe som viste seg å være en fantastisk imponerende utstilling av glassfigurer av ulike slag. I denne utstillingen befant det seg også en isbar hvor man kunne bestille ulike drinker i glass formet av is. Stilig?

Etter nok en busstur samme kveld var vi klare for Henningsvær. Etter ønske om overnatning ved et klatrefeltet i ytterkant av selve Henningsvær ble vi sluppet av bussen i bekmørket og ingenmannsland. Lite visste vi da om hva slags fjell som ventet oss da det ble lyst dagen etter. Dag tre var ikke værgudene på vår side, og dagen ble tilbrakt i Henningsvær. Byen var preget av at det var utenfor sesong og de fleste butikkene var stengt. Vi satt oss derimot ned på et hotell og spiste vafler, drakk kaffe og sendte postkort.


Guro forteller om et uventet besøk i teltet utpå kvelden. Ha!

Neste dag da fjellveggen tørket opp litt utpå dagen kom klatreutstyret til nytte. Med en fantastisk utsikt utover Henningsvær koste vi oss med klatring og lunsj på primus til solen gikk ned, allerede klokken 4! Etter å ha pakket sammen tau vendte vi tilbake til teltplassen og det ble lesing og sjokoladespising i teltet helt til vi sovnet søtt.

Siste dag satt vi på buss fra i 13 timer. Det sier alt.

Takk for turen jenter :)

Brattkort

Tildeles herved Marte Lohne Ruud og Guro Renolen Brandtzæg!

En prøve som gikk ut på å sikre en på led. Det vil si en som klatrer opp for å henge opp topptau. Og ta i mot et fall fra led.

Bra jobba jenter! TAKK =)

Klatremuser

Det lille av snø som hadde kommet, smeltet raskt etter en kraftig regnskur... Dermed var det klart for en klatretur på Skoddevarret. Gjennom lyng og skog, klyving opp bratte steinrøyser og opp mellom fjellsprekker, før vi endelig nådde toppen! En helt ny opplevelse og anderledes måte å klatre på enn inne i hall.

På vei opp!!!

På toppen:)

Marte i sprekken....

Alltid like blid<3

Årets første skitur

Snøen kom fort i år! Og dermed ble det topptur i stedet for vandretur. Vi ble tatt litt på senga denne gangen. Telemarkskiene er bestilt, men de kommer ikke før i midten av november... snuufs... Dermed var eneste allternativ fjellski. Og det måtte funke det. Oppover Laslettind i 50 cm pudder, blå himmel, sol og feller på skiene, da er vinteren kommet!! Vi gikk begge å drømte om telemarkskiene våres, (har bestilt samme for sikkerhets grunn. Vi blir jo omtalt som et gammelt ektepar.... skjønner ikke det men :P ) men vi bestemte oss for at nå har vi sjansen for å øve balanse og litt teknikk. Været endret seg til vind og snø før vi kom halvveis til toppen, så vi snudde og kjørte ned. Turen startet med knall og fall, men etter hvert ble det lettere og veldig godt å lande i den myke snøen!! Nettene ble tilbragt i telt og frokosten ble laget 06.30 onsdag morgen. I dag skulle vi på toppen før det ble mørkt og været endret seg slik det var meldt.. Vi misunte igjen folka med telemarkski.. Fjellskiene mine og jeg var ikke de beste vennene. Med litt for små feller var det vanskelig å få ordentlig feste oppover de bratte fjellene. Men oppturen kom da vi rant ned. Både balansen og teknikken satt bedre denne gangen =) Puddersnø er fantastisk å kjøre i :) :)

Uuuups....

Endelig snøøø!!!

Til Nordkapp i ambulanse

Tidlig mandag morgen i høstferien pakket jeg og Gunhild, ei venninne fra klassa, sekken og satte kursen mot Nordkapp. Vi hadde med oss sovepose, liggeunderlag, presenning og mat. målet var enkelt og greit; HAIKE TIL NORDKAPP. 245 km..
Været var fantastisk. Vi startet med å gå ned til brua, 2 km fra skolen. Så stilte vi oss opp langs veien og strakte ut tommelen. Vi sto ikke lenge før en bil stoppet. Seks bulgarere som ikke kunne verken norsk eller engelsk sa; "Alta?" Ja, sa vi og dermed fikk vi skyss til byen.
Haiking i nord er ikke som på østlandet. Når det er sagt kunne jeg aldri gjort dette hjemme. Men her er kulturen helt anderledes. De store avstandene mellom byene gjør at flere bilister tar med seg haikere.
Videre fikk vi haik med en samemann som tidligere jobbet på skolen, ei gammel dame som jobbet i kommunen, en mann som likte å reise til Brasil, et venninnne par som var samer og på vei til Hammerfest og en mann med brukket fot som skulle fiske kongekrapper i Porsangerfjorden.

I neste veikryss kom det ikke mange biler. Vi var litt utolmodige, og bestemte oss for å gå inn i butikken rett over veien. Rett før vi går inn, svinger ambulansen inn på veien. Vi spøker med at vi ikke kan haike til den, det er tross alt ambulansen. Inne i butikken og klar til å betale 30 kr for en kaffe og en sjokolade, kommer den ene ambulansesjoføren inn og spør om vi skal til Nordkapp. Ja det skal vi. "Men flott, da kan dere sitte på med oss. Vi skal til Honningsvåg." Gunhild og jeg fikk bakoversveis. Vi jublet og takker selvfølgelig ja til å endelig sitte i en ambulanse. I over 10 mil kjørte satt vi på. Kaffen skvulpet i koppen mens bilen suste i over 120 kmt. Gjennom den berømte (og dyre) bommen, satt bilen på sirene og kjørte lett gjennom. :)

Vi fikk skyss helt til Honningsvåg, da var det 33 km igjen til Nordkapp. Klokka var 14.30 og vi hadde god tro på at vi fortsatt skulle komme til toppen. Vi fant frem haiketommelen igjen. Og på ny tok det ikke lang tid før vi fikk napp. En koselig gammel mann stoppet og kjørte oss til det var igjen 19 km. Endelig kunne vi se målet. Dette ga ny inspirasjon til å gå et stykke. Det var ikke så mange biler på den strekningen. Dermed måtte vi ta bena fatt. Men igjen trengte vi ikke gå så langt før det kom en bil og plukket oss opp. Denne gangen en hardbanket musiker i sin stilige van, men uten vinterdekk... Heldigvis var det ikke lenge vi skulle sitte på med han...
Nå var det kun 12km igjen... Vi tok bena fatt. Nå var det bare tilfeldigheter om det skulle komme en bil opp mot oss eller ikke... Flere biler og tre busser kom ned fra platået, men ingen var villige eller hadde plass til å kjøre opp igjen... Rart det der.... Dermed begynte vi bare å gå. Etter å ha gått et stykke, ser vi en Mesta bil. Vi tar den raskt igjen, og skjønner raskt at her er det ingen hjelp å hente. Bilen stopper for hver 30 meter for å fikse brøytepinnene... Mannen forteller oss at skal til toppen, men han regner ikke med å være der før i 18-19 tiden. Men etter det skulle han tilbake til Honningsvåg, og vi skulle få lov til å sitte på. Vi gikk og gikk og gikk og gikk... Været var fantastisk og lyset var både magisk og eventyrlig. Vi går over fjell, på lange strekninger, og ned bratte veier. Etter å ha passert skiltet til Knivskjellodden, begynte klokka å nærme seg 18. Snø og tåke lå tykt over Nordkapp. Vi gikk og gikk... Bare noen kilometer igjen bestemte vi oss for å snu, været var for dårlig og sikten var dårlig... Veldig surt og stemningen var ikke helt på topp da...

Knivskjellodden, Norges egentlige nordligste punkt.

Vi gikk til vi møtte på Mesta bilen. Han tilbød oss skyss. To slitne kropper som hadde gått 25 km sa ikke nei takk til det. Vi satt i bilen til han var ferdig og ikke gadd å jobbe lenger, 18.30 ca... Så kjørte han opp til platået. Han syntes ikke det var riktig at vi ikke skulle komme til toppen når vi først hadde strevd så mye. I snøværet så vi selve kula lyse opp. Et øyeblikk man kommer til å huske en stund :)

Mesta mannen kjørte oss til Honningsvåg. På veien ned fikk vi høre alt om denne livlige mannen. Og da han skulle spise dro han frem en broccoli, knaskegulrøtter og en kålrot. Vi ble overrasket.. Hvor ofte ser man mannfolk spise det til niste?? nesten aldri... Mesta mannen lurte på om vi var sultne, og jo etter en lang gåtur blir man det. Han kjørte til Shell og kjøpte middag, brus og is til oss. Utrolig kult, og veldig billig. Vi hørte om det var noen overnattingsmuligheter i nærheten, og ja, Norkapp Vandrehjem tok 600kr natta, ink mat, internett, dusj, klesvask og kjøkken. JEPP!!! Perfekt!!

Planen for tirsdag var å ta hurtigruta til Hammerfest. Vi sto opp kl 04.00, gikk tre km inn til kaia og ventet på båten. Mens vi ventet drakk vi kaffe latte fra pose og vann fra termos. Men før båten kom en mann som jobbet i havneverket... Han kunne fortelle at båten var på verksted og dermed var avgangen kanselert... Shiiiit... neii... Vi ble skuffa begge to. Menmen, det er det ikke noe man kan gjøre noe med. Klokka var bare 5.30... Det snødde og ikke en sjel var å se i gatene... Dermed bestemte vi oss for å sette oss på venterommet og hekle i 1,5 time slik at folk ihvertfall hadde rukket å stå opp.

Klokka 6.45 begynte vi å gå fra kaia. Først så vi rutebussen til Alta, men den kjørte forbi oss... fillern... Like etter på kom en mann kjørende. Han skulle egentlig med båten han også, så vi fikk sitte på et stykke. Etter 125km skulle mannen svinge av hovedveien. Vi ventet på videre haik. Været var surt og det snødde en del.. Flere biler kjørte forbi. Vi begynte å danse langs veien for å holde varmen... Etter en stund bestemte vi oss for at hvis bussen kom nå, skulle vi ta den, og det gjor den. Dermed ble det en varm busstur det siste stykket.

Opplevelsen var enorm, og jeg må si at ambulanseturen tok kaka. Det var veldig morsomt! =)

Tipp topp, haiketommel opp ;)

Vakkert nordlys

Vandrende fleecepledd på nalluvarre

Det er midt på natta. Klokka er 02.30. Marte har for flere timer lest "Appelsinpiken" for meg, noe vi gjør hver kveld før vi sovner, imens jeg strikker. Ved midtnatt slokket vi lyset, og satte igang en laaang samtale. Etter to dager på tur hvor man i gjennomsnitt får 10-12 timer med søvn hver natt, var ingen av oss spesielt trøtte. Vi ligger og tenker på mat, for begge er egentlig ganske sultne. Helt ut av luften foreslår jeg at vi kan stå opp og lage kakao. Marte jubler, "Yes, endelig kan jeg spise den sjokoladen jeg ligger og drømmer om" Vi tar på oss tøfler, suller hver vårt fleecepledd rundt oss, og går til oppholdsrommet. Det er helt stille, ingen er våkne. Vi koker vann, ler og fniser og lager to kopper varm kakao. Vi deler en Kvikk Lunsj som vi dypper i koppen. Veldig godt og perfekt som nattmat :)

Havkajakk på Porsangerfjorden

Sola titter frem bak de mørke skyene. Regnet pøser ned langs fjellsidene. Havet glitrer i solskinnet. Det er snø på fjelltoppene. Og midt utpå havet sitter Marte og jeg og nyter friåret på folkehøyskole. Vi snakker ofte om hvor heldige vi er og hvor bra vi har det. Klassen og lærerne våre er supre. Det er en utrolig bra gjeng som går godt overens. Ingen kjente hverandre fra før, men det føles som vi har vært bestevenner hele livet.
naturen her oppe er fantastisk. Vi har sagt det mange ganger, og kommer til å si det igjen. Det er virkelig noe eget her oppe. Det er vanskelig å sette ord på det, men vi håper bildene kan være med å beskrive det.
Siste tur før høstferien og en uke fri fra ferien, var det havkajakkpadling som sto for tur. Med to overnattinger og en padlestrekning på over 30 km, kommer man ett stykke på veien. Som alle andre turer vi har vært på, er været veldig varierende. Sol ble til vind og lett regn utover dagen, deretter blåste det opp på natta, noe som resulterte i at det ene teltet knakk og de fire jentene inni måtte evakuere og krype inn i de andre teltene. Dette var morro å se på. Marte, Martine og jeg sov i ei lita grotte hvor vi lå godt og varmt og hadde full utsikt på teltgjengen som styra.

Når vi er på turer er vi delt inn i turlag, fire personer på hvert lag. Hver person har forskjellige oppgaver. Nr1 = turleder, Nr2 = matansvarlig, Nr3 = primusansvarlig, Nr4 = teltansvarlig. Denne turen var både Marte og jeg turledere for hvert vårt lag. Det innebærer at vi har ansvar for vekking, sjekke været, ha ansvar for planlegging sammen med lærerne og sørge for at alt utstyr er med osv. En finfin oppgave =)

Dag to var det regn i lufta og klart for nye utfordringer. Men som man sier når man er på tur. Ikke dårlig vær, bare gode klær ;) Vi padlet gjennom øyer og skjer. Selve sørlandsidyllen senket seg over oss...

Etter en kort matpause og en lang fugledans for å holde varmen, gikk vi løs på det siste strekke før vi skulle gå i land og campe og klatre. Kryssingen av fjorden startet med at vi møtte en reinssame som var ute i båten sin. Han lurte på hva vi gjorde og syns det var så spektakulært at han måtte ta bilde av oss. Så kjørte han videre, før han kom tilbake rett etterpå og lurte på om alt gikk bra og om vi trengte hjelp. Været var på denne tiden; vind, en halv meter med bølger og regn. I kajakken føler du deg ikke spesielt stor midt utpå havet. Men med et par tips fra læreren, gikk alt bra, og vi koste oss surfende oppå bølgene. Det skal også siees at vi ikke hadde noen velt på hele turen. Det er ny rekord!!!!

Surfende på bølgende fikk vi øye på en sel og flere niser til stor glede for alle sammen!!

Turens øyeblikk:
Marte sittende i kajakken sin, forran henne padlet en gutt i klassen med topplue og dusk. For hver bølge ble gutten borte og det var kun dusken som man kunne se. Dette var livet og helt fantastisk mente hun :) ingen ting kunne toppe dette! Tipp topp tommel opp :)

Tørking må til :)

Tipp topp, tommel opp :)

Klatring i Himmeldalen

For første gang var det tur med valgfag, og siden begge to har klatring, skulle vi til Himmeldalen. Vi skulle overnatte under fjellberget, buldre, rappellere og lære å lede på bolter og kiler. Været var fantastisk på dagen. Den siste natta regnet og blåste det. Da fikset vi presening som vi brettet rundt soveposen, funket fett som bare det!!

Marte sikrer - veldig flink!!

Guro klatrer.....

... så en liten flyvetur....


Soveplassen vår:) To og to siden av hverandre.

Her rappellerer Marte ned et fjell på ca 35 meter. Både nervepirende og adrenalinkikk da vi satte utenfor fjellkanten. Å se ned, er ikke å ambefale, det kiler godt i magen.

Alene blant narkomane, stoffmisbrukere og tyver

Tidlig en solfylt formiddag syklet jeg av gårde til dalen/fjellet. Det var bare meg, sykkelen, presenningen og godt med mat. Lite visste jeg da hva jeg hadde i vente. Jeg skulle bare sykle til dalen, gå en topptur, finne en leirplass, fyre bål, spise, sove og så sykle hjem dagen etter. Alt gikk etter planen. Leirplassen lå rett ved elva, godt drikkevann og gode bademuligheter. Bålet brant fint, pizzaen smakte godt og gapahuken var bra. Rett før jeg skulle legge meg ser jeg to karer komme nedover mot elva. Javell tenkte jeg, det var jo litt rart. Nysgjerrig som jeg er spurte jeg hvorfor de var her og hvilke planer de hadde. De kunne fortelle at de var på jakt etter en stjålet firhjuling. Den minste av karene gransket meg fra topp til tå. Blikket hans var mistenksomt, og jeg begynte å bli en smule nervøs. Jeg fortalte at jeg kom fra Øytun og skulle bare sove her i natt. Jeg hadde ikke sett verken firhjulingen eller noen andre mistenksomme personer. De vandret rundt leirplassen min, løftet litt på presenningen min, før de hentet bilen sin og kjørte over på andre siden av elva. Jeg følte meg mistenkt…
Noen minutter senere kom de tilbake. Det viste seg at ca 200 meter fra min leirplass var det slått opp et stort telt med dobbelmadrass og aggregat. Det var ingen tilfeldigheter at de lette akkurat i dette området. Leirplassen tilhørte nemlig narkomaner og stoffmisbrukere som stjal firhjulinger, sykler, båter osv og brukte dalen som skjulested. Veien som tyvene brukte, lå bare fem meter fra leieren min. Karene ba meg være på vakt og høre om det kom noen dit i løpet av natta. Da måtte jeg ringe dem med en gang, slik at tyvene skulle bli tatt. Jeg visste ikke hva jeg skulle si. Redselen krøp opp ryggraden, mens hjertet glemte å slå normalt. Karene beroliget meg med at tyvene ikke var farlige og at de ikke ville gjøre meg noe, men det er ikke så enkelt å si det midt ute i skogen rett ved en leirplass hvor det holder til narkomaner og stoffmisbrukere.

Mørket senket seg og jeg fikk i tips å flytte leirplassen min 100 meter nedover elva, slik at det var vanskeligere for tyvene å få øye på meg. Dermed var det bare å krype nedi sovepose, ha mobilen lett tilgjengelig og håpe ikke det kom noen i løpet av natta. Heldigvis gikk alt bra. Det eneste jeg hørte var regnet, godt var det! Aleneturer er godt innimellom. Man får tid for seg selv og tid til å tenke på alt mellom himmel og jord. Godt var det å komme hjem til skolen og høre alle andres historier!

Det skal også sies at mobiltelefonen ble brukt flittig. Godt var det å fortelle alt jeg opplevde til ei vennine som lå langs en vei 65 km fra meg. Men allikevell føltes det som hun var rett borti veien :)

ut på tur, aldri sur

Nå har det gått altfor lang tid siden vi sist oppdaterte. Vi har hatt en turperiode på to uker. Det startet med en tur til Syden/Danmark, opprinnelig kalt Sørøya. Den tredje største øya i Norge. Halvannen time med buss og så båt, fraktet oss til øya. Der skulle vi være i fire netter. Opplegget var nokså valgfritt. Toppturer, bølgesurfing, kiting, klatring og grottebesøk var valgmulighetene. Etter å ha ankommet sent fredag, 11.09, ettermiddag tok vi med oss to surfebrett og en elvekajakk over fjellet og ned til Nordsandfjorden. Mon tro hva folk tenkte da de så oss drasse dette over fjellet… Vell fremme fikk vi laget oss deilig fiskemiddag, før vi hadde felles allsang rundt bålet og sovnet trygt inne i grottene. Morgen etter våknet vi til en reinstyrflokk som sto hundre meter fra oss og spiste gress. Dette ble sett gjennom grotte inngangen. Bra start på morgenen!!
Nordsandfjorden var helt fantastisk. Det var som å komme til Syden og Danmark. Lang sandstrand, store bølger, klipper og kritthvit sand. Hadde denne øya ligget i sørnorge hadde den vært besøkt konstant.
Den ene dagen gikk vi til ei grotte som lå 150 uti vannet. Derfor kunne vi bare gå dit når det var fjære. Grotta var oppholdssted for 133 mennesker etter krigen. Den var formet som en T. Gangene var smale og det var særdeles trangt og bratt. Restene fra menneskene lå fortsatt igjen, sko, kopper, kjeler, flasker, til og med doen sto der fortsatt.

Sørøya svarte til forventningene. Utrolig fint, selv om været var varierende. Bølgesurfing og kiting fristet til gjentakelse!!!


Finn flyt’n og nyt’n

Bare to dager etter Sørøya var det padling ned Altaelva som sto for tur. I sju kanoer og tre kajakker satte vi nesa nedover elva. Vi skulle gjennom tre stryk – mye vann og høye bølger. Det fjerde stryker – Gabo – var helt ekstremt. Her var det bare læreren John som padlet. Det var nok best. Mye vann og krevende partier. Vi andre tok med oss kanoene og all bagasjen. Vi hadde alt mulig av vær på vår ferd. Dette ble en kald opplevelse. Sol, vind, regn og hagel varmet og frøs fingrene våres. Sytten kropper krøp seg sammen og blikket gikk så vidt over kanokanten.
Kalde og forfryste gikk vi i land ved Gilbo. Der satte vi opp telt, gikk på vedsanking og fyrte bål. Så var det på tide å lage middag. Noe som var drivkraften under de verste hagelbygene. Stekt laks, båtpoteter med hvitløk, agurksalat og ekte seterrømme. Her spares det ikke på noe. En ordentlig søndagsmiddag ble servert på en torsdag! Til og med dessert hadde turlederne ordnet til oss. Hele sju liter med sjokoladepudding og to liter vaniljesaus var tatt med. Her er det ikke snakk om minimalisme!

Etter en god natts søvn og deilig havregrøt lagd på bålet, satte vi kursen videre nedover og hjem. Høydepunktene var de to siste strykene. Før vi padlet dem, gikk vi i land og planla padlerute fra land. På den måten var vi obs på steiner og store bølger. Det var utfordrende, men veldig gøy. Kanoen suste gjennom vannet og bølgene fosset inn i kanoen. Marte og Anne var gærne nok til å padle det siste stryket sittende baklengs. Imponerende!!
Etter tre stryk, og kun ett velt – de var så fornøyd med å ha klarte stryket at de sluttet å padle, dermed gikk de rundt. Vi snakker stadig om å nyte og ta vare på de små øyeblikkene. Da vi var ferdige med det tredje stryket, rett før vi skulle spise lunsj, så vi en ørn flygende 20 meter over oss. Sola skinte, vannet glinset og langt borte i det fjerne kunne vi se at snøen hadde lagt seg på de høyeste toppene. Vi sier som Marte pleier å si: Tipp topp, tommel opp!!!!

Klatremus

Etter elevkvelden i dyreskogen var det klatremus som ble den store helten. Siden da har vi klatret både inne og ute i fjellvegg. For min del er dette en helt ny opplevelse. Og hva er det som gjør at ei jente med høydeskrekk velger å klatre opp en fjellvegg på over 30 meter? Jeg vet ikke... Men det jeg vet er at man får et sinnsykt kikk av å være så høyt oppe. Med klatresele, hjelm, karbinkrok, en solid åttetallsknute og en person du stoler på som sikrer deg, ja da er du trygg! Og da er det bare finne de beste fingertakene og bentakene oppover veggen.
Etter litt streving, for det er absolutt ikke lett, litt tenking på rutevalg, var jeg endelig på toppen. Da kunne jeg slippe jubelen løs, og nyte utsikten over hele Alta. FANTASTISK! Det er disse små øyeblikkene man kommer til å huske :)

K to the O to the S <3

Guro & Marte :)

"Når du har sett noen, har du sett alle"

Lørdag er frokosten en time senere enn vanlig, men som forrige lørdag måtte vi opp kl 7. Alle på skolen hadde fellesfag, og turen gikk til Alta Museum. Der fikk vi sett utallige helleristninger :)

"I 1973 ble de første hellerisningene i Hjemmeluft funnet, og i dag er det registrert 3200 figurer. Dette er det største av de fem bergkunstområdenen i Alta som ble innskrevet på UNESCOs Verdensarvliste i 1985"

Senere på kvelden var det elevkveld, hvor stippene stod for underholdningen. Tema var dyreskogen, og utkledd som harepuser så Guro og jeg slik ut:

Ufrivillig plystring

Under middagen blir all posten lest opp. Nå var det endelig min tur. En middels pakke blir holdt opp. Papiret er lyst brunt med hjerter på. Tillsynsansvarlig sier: "Uuu, noen får en hjertepakke. En hemmelig beundrer???"..... Alle plystrer... "Til Guro"
OI :O

Men takk mamma, det var veldig fint å få croksene, antibakk og tyggis :)

Hello? Anyone there?

Da trykket jeg på noen knapper, og vips tror jeg det går ann å legge inn kommentarer. Føl deg fri til å legge inn noen ord. Ellers har vi lekt klatremuser i dag. I tillegg var været i Alta også skikkelig herlig i dag :) Jeg har lett over hele skolen, og finner ikke en sjel som ikke satt pris på at sola varmet og gav farge til hvite kropper. Nå er det middag! Sjallabais! :D

Hei og hopp, karbis er topp

I dag gikk turen til Skoddevarre, 435 m.o.h. Vi startet rett etter havregryn på primus, altså kl 10.00. Fra teltplassen via fjellet og til skolen var det 10 km. Været var overskyet og 15 grader. Altså helt perfekt! Terrenget var varierende. Alt fra sti, traktorspor, lyng, elver og berg skulle passeres. På veien opp fjellet fant vi de største blåbærene du kan tenke deg. Matpausen bestod av blåbær og karbonader i polarbrød. Helt herlig for sultne mager.

Etter fire timers gange, var toppen endelig besteget. Der ventet en fantastisk utsikt!