ut på tur, aldri sur

Nå har det gått altfor lang tid siden vi sist oppdaterte. Vi har hatt en turperiode på to uker. Det startet med en tur til Syden/Danmark, opprinnelig kalt Sørøya. Den tredje største øya i Norge. Halvannen time med buss og så båt, fraktet oss til øya. Der skulle vi være i fire netter. Opplegget var nokså valgfritt. Toppturer, bølgesurfing, kiting, klatring og grottebesøk var valgmulighetene. Etter å ha ankommet sent fredag, 11.09, ettermiddag tok vi med oss to surfebrett og en elvekajakk over fjellet og ned til Nordsandfjorden. Mon tro hva folk tenkte da de så oss drasse dette over fjellet… Vell fremme fikk vi laget oss deilig fiskemiddag, før vi hadde felles allsang rundt bålet og sovnet trygt inne i grottene. Morgen etter våknet vi til en reinstyrflokk som sto hundre meter fra oss og spiste gress. Dette ble sett gjennom grotte inngangen. Bra start på morgenen!!
Nordsandfjorden var helt fantastisk. Det var som å komme til Syden og Danmark. Lang sandstrand, store bølger, klipper og kritthvit sand. Hadde denne øya ligget i sørnorge hadde den vært besøkt konstant.
Den ene dagen gikk vi til ei grotte som lå 150 uti vannet. Derfor kunne vi bare gå dit når det var fjære. Grotta var oppholdssted for 133 mennesker etter krigen. Den var formet som en T. Gangene var smale og det var særdeles trangt og bratt. Restene fra menneskene lå fortsatt igjen, sko, kopper, kjeler, flasker, til og med doen sto der fortsatt.

Sørøya svarte til forventningene. Utrolig fint, selv om været var varierende. Bølgesurfing og kiting fristet til gjentakelse!!!


Finn flyt’n og nyt’n

Bare to dager etter Sørøya var det padling ned Altaelva som sto for tur. I sju kanoer og tre kajakker satte vi nesa nedover elva. Vi skulle gjennom tre stryk – mye vann og høye bølger. Det fjerde stryker – Gabo – var helt ekstremt. Her var det bare læreren John som padlet. Det var nok best. Mye vann og krevende partier. Vi andre tok med oss kanoene og all bagasjen. Vi hadde alt mulig av vær på vår ferd. Dette ble en kald opplevelse. Sol, vind, regn og hagel varmet og frøs fingrene våres. Sytten kropper krøp seg sammen og blikket gikk så vidt over kanokanten.
Kalde og forfryste gikk vi i land ved Gilbo. Der satte vi opp telt, gikk på vedsanking og fyrte bål. Så var det på tide å lage middag. Noe som var drivkraften under de verste hagelbygene. Stekt laks, båtpoteter med hvitløk, agurksalat og ekte seterrømme. Her spares det ikke på noe. En ordentlig søndagsmiddag ble servert på en torsdag! Til og med dessert hadde turlederne ordnet til oss. Hele sju liter med sjokoladepudding og to liter vaniljesaus var tatt med. Her er det ikke snakk om minimalisme!

Etter en god natts søvn og deilig havregrøt lagd på bålet, satte vi kursen videre nedover og hjem. Høydepunktene var de to siste strykene. Før vi padlet dem, gikk vi i land og planla padlerute fra land. På den måten var vi obs på steiner og store bølger. Det var utfordrende, men veldig gøy. Kanoen suste gjennom vannet og bølgene fosset inn i kanoen. Marte og Anne var gærne nok til å padle det siste stryket sittende baklengs. Imponerende!!
Etter tre stryk, og kun ett velt – de var så fornøyd med å ha klarte stryket at de sluttet å padle, dermed gikk de rundt. Vi snakker stadig om å nyte og ta vare på de små øyeblikkene. Da vi var ferdige med det tredje stryket, rett før vi skulle spise lunsj, så vi en ørn flygende 20 meter over oss. Sola skinte, vannet glinset og langt borte i det fjerne kunne vi se at snøen hadde lagt seg på de høyeste toppene. Vi sier som Marte pleier å si: Tipp topp, tommel opp!!!!