Dramatikk i vinterfjellet

Jeg detter om på bakken og vrir meg i smerte. Leggen er brukket tvers av. Smerten iler oppover benet. Jeg ligger litt på bakken før det kommer noen bort til meg. De prater til meg, prøver å berolige meg. Jeg skriker i smerte, det gjør forferdelig vondt. En foreslår å spjelke beinet. Det blir gjort med to skistaver og et 4mm tau. Jeg ligger med ansiktet i snøen. De 22 minusene ute biter seg i meg. Jeg hakker tenner. Til slutt får jeg dunjakka mi på overkroppen.

Sleden fylles med liggeunderlag og ferinopose. Tre personer løfter meg opp i sleden. Jeg får en sovepose over meg. Det spjelka benet henger og dingler utenfor kanten. Jeg biter i meg smerten. Forhåpentligvis skal jeg ikke ligge her lenge. Men det viser seg at hjelpemannskapet bruker litt tid. De er ikke helt fornøyd med hvordan jeg ligger og sleden vingler frem og tilbake når de drar meg. Nå fryser jeg godt… Sleden slepes nedoverbakken, bort på flata og opp en laang bakke. Kvister og stokker river og sliter i sleden. Personen som drar meg gjøren kjempe jobb. Han sliter, men biter tennene sammen. Mens jeg ligger i sleden prøver jeg å se på det vakre lyset på fjellet. Rød/oransje himmel fargelegger snøkrystallene på trærne. For et vakkert landskap. Etter noen lange minutter og dyttehjelp fra andre, er vi endelig fremme. Jeg spretter opp av sleden, tar på meg jakka og løper en tur. Plutselig frisk!

Dette var dagens øvingsøkt på redning i vinterfjellet. Det var en lærerik tur. Jeg vil si at det viktigste er å holde den skadete varm. Med over 20 minus klarer man ikke holde varmen selv. Det er også viktig med klar og tydelig ledelse på skadestedet. En må ta ansvar og dirigere. Deretter kommer behandling av den skadete. God spjelking og kontakt med pasienten, så går alt så bra!!

Klare for redning!

In action :)